1. Operasjonsprosess for container LCL -forretningsbestilling
(1) Avsenderen fakser forsendelsesnotatet til NVOCC, og sendingsnotatet må indikere: avsender, mottaker, varsel, spesifikk destinasjonshavn, antall stykker, bruttovekt, størrelse, godstilstand (forhåndsbetalt, betalt ved levering, tredjeparts betaling) og navnet på varene, leveringsdatoen og andre krav.
(2) NVOCC tildeler skipet i henhold til kravene til avsenderens lading, og sender et varsel om skipsfordeling til avsenderen, det vil si en leveringsvarsel. Skipsdistribusjonsvarselet vil indikere navnet på skipet, seilasenummeret, regningen av ladnummer, leveringsadresse, kontaktnummer, kontaktperson, siste leveringstid og portinngangstid, og krever at avsenderen leverer varene i henhold til den oppgitte informasjonen. Kom før leveringstiden.
(3) Tollerklæring.
(4) NVOCC fakser bekreftelsen av laden til avsenderen, og avsenderen blir bedt om å bekrefte avkastningen før forsendelse, ellers kan det påvirke normal utstedelse av ladingens regning. Etter seiling vil NVOCC utstede Lading -regningen innen en arbeidsdag etter å ha mottatt bekreftelsen av avsenderens lading, og avgjøre de aktuelle gebyrene.
(5) Etter at varene er sendt, bør NVOCC gi informasjon om destinasjonsportbyrået og informasjon om andre turer før avsenderen, og avsenderen kan kontakte destinasjonsporten for tollklaring og levering av varer i henhold til relevant informasjon.
2. Problemer som må være oppmerksom på i LCL
1) LCL -last kan generelt ikke spesifisere et spesifikt rederi
2) LCL -laden er generelt en fraktsforming av lading (housc b/l)
3) Faktureringsproblemer for LCL -last
Fakturering av LCL -last beregnes i henhold til vekten og størrelsen på varene. Når varene blir levert til lageret som er utpekt av speditøren for lagring, vil lageret generelt måle på nytt, og den påmålte størrelsen og vekten vil bli brukt som ladestandard.
3. Forskjellen mellom Ocean Bill of Lading og fraktsavhengighetsregningen for Lading
Engelsk av Ocean Bill of Lading er mester (eller hav eller foring) Bill of Loading, referert til som MB/L, som er utstedt av rederiet. Engelskmennene i fraktsavhengighetsregningen er hus (eller NVOCC) lasting, omtalt som HB/L, som er utstedt av spedisjonsselskapet.
4. Forskjellen mellom FCL Bill of Lading og LCL Bill of Lading
Både FCL og LCL har de grunnleggende attributtene til Bill of Lading, for eksempel funksjonen til lastekvittering, beviset for transportkontrakten og tittelbeviset. Forskjellen mellom de to er som følger.
1) Ulike typer typer lading
Når du sender FCL til sjøs, kan avsenderen be om MB/L (SEA Bill of Lading) skipseierens regning, eller HB/L (fraktsavhengighet Bill of Lading) Freight Bill of Lading, eller begge deler. Men for LCL til sjøs, det avsenderen kan få er godsregningen.
2) Overføringsmetoden er forskjellig
De viktigste overføringsmetodene for sjøbeholderlast er:
(1) FCL-FCL (full containerlevering, full containerforbindelse, referert til som FCL). Frakt FCL er i utgangspunktet i denne formen. Denne overføringsmetoden er den vanligste og mest effektive.
(2) LCL-LCL (LCL-levering, utpakkingstilkobling, referert til som LCL). Frakt LCL er i utgangspunktet i denne formen. Avsenderen leverer varene til LCL -selskapet (Consolidator) i form av bulk Cargo (LCL), og LCL -selskapet er ansvarlig for pakking; Den daglige havneagenten til LCL-selskapet er ansvarlig for å pakke ut og lossere, og deretter i form av bulk last til den endelige mottakeren.
(3) FCL-LCL (full containerlevering, utpakkingstilkobling, referert til som FCL). For eksempel har en avsender en mengde varer, som er nok for en beholder, men denne mengden varer vil bli distribuert til flere forskjellige mottakere etter ankomst til destinasjonshavnen. På dette tidspunktet kan det sendes i form av FCL-LCL. Avsenderen leverer varene til transportøren i form av fulle containere, og deretter utsteder transportøren eller spedisjonsselskapet flere separate eller små bestillinger i henhold til forskjellige mottakere; Destinasjonshavnagenten for transportøren eller spedisjonsselskapet er ansvarlig for å pakke ut, losse varene, dele varene i henhold til forskjellige mottakere og deretter dele dem over til den endelige mottakeren i form av bulklast. Denne metoden gjelder en avsender som tilsvarer flere mottakere.
(4) LCL-FCL (LCL-levering, FCL-levering, referert til som LCL-levering). Flere avsetninger overleverer varene til transportøren i form av bulk last, og transportøren eller spedisjonsselskapet for godset samler varene til den samme mottakeren sammen og samler dem i full containere; Skjemaet blir overlevert til den endelige mottakeren. Denne metoden brukes for flere avsendere som tilsvarer to mottakere.
FCL-FCL (full-to-fulle) eller Cy-Cy (sted-til-sted) er vanligvis indikert på FCL-skipseierens regning eller godsregning, og Cy er stedet der FCL håndteres, overleveres, lagres og oppbevares.
LCL-LCL (konsolidering til konsolidering) eller CFS-CFS (stasjon-til-stasjon) er vanligvis indikert på LCL-godsregningen. CFS omhandler LCL -varer, inkludert LCL, pakking, utpakking og sortering, overleveringsstedet.
3) Viktigheten av merker er annerledes
Forsendelsesmerket til hele beholderen er relativt mindre viktig og nødvendig, fordi hele transport- og overleveringsprosessen er basert på beholderen, og det er ingen pakking eller distribusjon i midten. Dette er selvfølgelig i forhold til partene som er involvert i logistikkprosessen. Når det gjelder hvorvidt den endelige mottakeren bryr seg om fraktmerket, har den ingenting med logistikk å gjøre.
LCL -merket er veldig viktig, fordi varene til mange forskjellige avsendere deler en beholder, og varene blandes sammen. Varene må skilles ut med fraktmerker.
Post Time: Jun-07-2023
