1. Driftsprosess for container LCL-bestilling
(1) Avsenderen fakser fraktbrevet til NVOCC, og fraktbrevet må angi: avsender, mottaker, melding, spesifikk destinasjonshavn, antall kolli, bruttovekt, størrelse, fraktbetingelser (forhåndsbetalt, betalt ved levering, tredjepartsbetaling), samt varenavn, forsendelsesdato og andre krav.
(2) NVOCC tildeler skipet i henhold til kravene i avsenderens konnossement, og sender en skipstildelingsmelding til avsenderen, det vil si en leveringsmelding. Skipstildelingsmeldingen vil angi skipets navn, reisenummer, konnossementnummer, leveringsadresse, kontaktnummer, kontaktperson, siste leveringstidspunkt og ankomsttid i havnen, og krever at avsenderen leverer varene i henhold til informasjonen som er gitt. Ankom før leveringstidspunktet.
(3) Tolldeklarasjon.
(4) NVOCC fakser bekreftelsen på konnossementet til avsenderen, og avsenderen bes bekrefte returen før forsendelse, ellers kan det påvirke normal utstedelse av konnossementet. Etter avreise vil NVOCC utstede konnossementet innen én virkedag etter å ha mottatt bekreftelse på avsenderens konnossement, og betale de relevante gebyrene.
(5) Etter at varene er sendt, skal NVOCC gi informasjon om destinasjonshavnens etat og informasjon om forhåndstildeling av andre tur til avsenderen, og avsenderen kan kontakte destinasjonshavnen for tollklarering og levering av varer i henhold til relevant informasjon.
2. Problemer som må tas hensyn til i LCL
1) LCL-last kan vanligvis ikke spesifisere et spesifikt rederi
2) LCL-konnossementet er vanligvis et spedisjonskonnossement (housc B/L)
3) Faktureringsproblemer for LCL-last
Faktureringen av LCL-last beregnes i henhold til vekten og størrelsen på varene. Når varene leveres til lageret som speditøren har angitt for lagring, vil lageret vanligvis måle på nytt, og den målte størrelsen og vekten vil bli brukt som faktureringsstandard.
3. Forskjellen mellom sjøfraktsbrev og spedisjonsfraktsbrev
Engelsk for sjøfraktsbrev er masterbill (eller ocean- eller liner-) lastebill, referert til som MB/L, som utstedes av rederiet. Engelsk for spedisjonsbrev er housebill (eller NVOCC) lastebill, referert til som HB/L, som utstedes av spedisjonsselskapet.
4. Forskjellen mellom FCL-konnossement og LCL-konnossement
Både FCL og LCL har de grunnleggende egenskapene til konnossementet, som for eksempel funksjonen til lastmottak, bevis på transportkontrakt og sertifikat for eiendomsrett. Forskjellen mellom de to er som følger.
1) Ulike typer konnossement
Ved frakt av FCL sjøveien kan avsenderen be om MB/L (sjøkonnossement) som rederifaktura, eller HB/L (spedisjonskonnossement) som fraktkonnossement, eller begge deler. Men for LCL sjøveien kan avsenderen få fraktfakturaen.
2) Overføringsmetoden er annerledes
De viktigste overføringsmetodene for sjøcontainerlast er:
(1) FCL-FCL (full container levering, full container tilkobling, referert til som FCL). Frakt av FCL er i hovedsak i denne formen. Denne overføringsmetoden er den vanligste og mest effektive.
(2) LCL-LCL (LCL-levering, utpakkingsforbindelse, referert til som LCL). Forsendelse av LCL er i hovedsak i denne formen. Avsenderen leverer varene til LCL-selskapet (konsolidatoren) i form av bulklast (LCL), og LCL-selskapet er ansvarlig for pakking; den daglige havneagenten til LCL-selskapet er ansvarlig for utpakking og lossing, og deretter i form av bulklast til den endelige mottakeren.
(3) FCL-LCL (full container delivery, unpacking connection, referert til som FCL). For eksempel har en avsender et parti med varer som er nok til én container, men dette partiet med varer vil bli distribuert til flere forskjellige mottakere etter ankomst til destinasjonshavnen. På dette tidspunktet kan det sendes i form av FCL-LCL. Avsenderen leverer varene til transportøren i form av fulle containere, og deretter utsteder transportøren eller spedisjonsselskapet flere separate eller små bestillinger i henhold til forskjellige mottakere. Destinasjonshavneagenten til transportøren eller spedisjonsselskapet er ansvarlig for å pakke ut, losse varene, dele varene i henhold til forskjellige mottakere, og deretter overlevere dem til den endelige mottakeren i form av bulklast. Denne metoden kan brukes på én avsender som tilsvarer flere mottakere.
(4) LCL-FCL (LCL-levering, FCL-levering, referert til som LCL-levering). Flere avsendere overleverer varene til transportøren i form av bulklast, og transportøren eller spedisjonsselskapet samler varene fra samme mottaker og setter dem sammen til fulle containere. Skjemaet overleveres til sluttmottakeren. Denne metoden brukes for flere avsendere som tilsvarer to mottakere.
FCL-FCL (full-to-full) eller CY-CY (site-to-site) er vanligvis angitt på FCL-skipsredierens regning eller fraktbrev, og CY er stedet der FCL håndteres, overleveres, lagres og oppbevares.
LCL-LCL (konsolidering til konsolidering) eller CFS-CFS (stasjon-til-stasjon) er vanligvis angitt på LCL-fraktbrevet. CFS omhandler LCL-varer, inkludert LCL, pakking, utpakking og sortering, overleveringssted.
3) Karakterenes betydning er forskjellig
Fraktmerket på den fulle containeren er relativt mindre viktig og nødvendig, fordi hele transport- og overleveringsprosessen er basert på containeren, og det er ingen utpakking eller distribusjon i mellomtiden. Dette er selvfølgelig i forhold til partene som er involvert i logistikkprosessen. Når det gjelder hvorvidt den endelige mottakeren bryr seg om fraktmerket, har det ingenting med logistikk å gjøre.
LCL-merket er svært viktig, fordi varer fra mange forskjellige transportører deler én container, og varene blandes sammen. Varene må skilles fra hverandre med fraktmerker.
Publisert: 07.06.2023
